Den Salige Isabel

Hund, en helt spesiell venn som var min

Vi har alle en helt spesiell venn i en hund. Det var én som betydde mye for meg, men som ikke lengre er med oss.

Jeg elsker min hund

En hund jeg vil aldri glemme

Det er ikke alltid like enkelt med kjæledyr. Jeg elsker alle dyr, både hund, katt, fugler eller hva som helst annet. Jeg er også glad i mennesker. Noen mener de kanskje foretrekker å være sammen med dyr i stedet for med mennesker, men jeg tror på at både mennesker og dyr har hver sin viktige plass i livene våre. Katter for meg er utrolig vakre og interessante vesener, jeg kan se på de hele dagen (dersom jeg hadde hatt tid til dette!). Hund er for meg de som gir meg glede, som får meg til å le og kose meg skikkelig. 

Spesielt var det én jeg aldri vil glemme. Jeg har ikke klart å skrive om dette før siden det ikke er så veldig positivt og noe man kanskje ikke vil lese om, men for meg var dette en helt spesiell skapning som jeg vil skrive et lite minne om.

Min kjære Perla

For 5 år siden ble jeg forster-mor til min kjærle Perla. Det var akkurat som om vi fant hverandre med en gang. Selv om hun kom med noen små traumer fra sin tidligere familie, for eksempel var hun veldig redd for vann, så det tok ganske lang tid før hun fikk en ordentlig dusj! Vi kom igjennom nesten alt sammen. Selv mine egne små redsler forsvant da jeg tenkte og så hvor sterk og modig hun var med alt sammen.

Hund og mennesket og et helt spesielt vennskap

Det minner meg litt om forholdet som Stina skriver om til sin hund Chloe, jeg så et utrolig nydelig bilde av dem på Instragram for litt siden her. Det var også litt morsomt å lese at hennes hund har fått egen Instagram konto!

Min beste venn ble syk

Kun etter 3 år begynte Perla og bli veldig syk. Jeg vil ikke gå for dypt inn i den tragiske sykdommen her, hvis noen vil vite mer kan de skrive til meg direkte og jeg skal svare så godt jeg kan. Men det ble en del besøk hos veterinæren, masse medisiner og håp om en bedre tid. Til slutt var jeg veldig lei for å si det, men veterinæren forklarte at det var bedre for Perla og ikke lide mer, hun hadde nesten slutten å være en ordentlig glad og flott hund. Så hun måtte avlives.

Det går ikke en tid da jeg ikke tenker på denne spesielle hunden, et slikt vennskap er vanskelig å forklare – men det kjentes så riktig og fint. Jeg håper dere også har fått gleden av å oppleve noe lignende! For nå sitter jeg igjen med bare gode tanker og et minne for livet. Dette er en glede som er hyggelig, men likevel en trist erfaring som man kan vokse på. Takk kjære Perla for alt du gav til meg og til denne verden!
Husk! Adopter alltid og aldri kjøp! Se her for mer informasjon.